Folk er mer opptatt av hva slags drivstoff de gir bilen enn hva de tilfører egen kropp
Direkte tale, men denne overskriften har et viktig budskap. Overskriften kan også relateres til andre ting i livet som "så lenge andre har det bra, så er det ikke så nøye med meg selv". Hvorfor setter vi stadig oss selv og våre behov tilside og lar oss tidvis «drukne» i bunnløs energi i hverdagslivet?🤔
Kunnskap
Jeg opplever som kostholdsveileder at kunnskap om kosthold er for lav i befolkningen. Vi har et såkalt Helsedirektorat som har laget noen kostholdsråd, men de færreste har et forhold til innholdet i det. Men de fleste husker «fem om dagen» kampanjen. Likevel så tror fortsatt flertallet at «fem om dagen» handler om å spise fem frukt. Men det er altså variasjonen med fem porsjoner frukt, bær og grønnsaker daglig for å dekke minimumsbeløpet på ca.500g grønt.
Helsedirektorater sine kostråd har ikke vært revidert siden år 2011. Det er mye som har skjedd i bl.a. matvareindustrien, helsebildet til befolkningen og tilgang på råvarer de siste 11 årene. Det er derfor på høy tid at de nye kostholdsrådene kommer på bane i desember 2022. Over 400 eksperter er satt i sving med utarbeidelsen av rådene for hva du og jeg bør spise. Allerede nå så vet vi at bærekraft og miljø vil være sentrale faktorer i de nye føringene.
Kroppens miljø og motor
Og når vi først snakker om miljø, hva slags miljø er det inne i kroppene våre? Er det kaldt som på Nordpolen eller er det varmt som i ørkenen? Er det farge og glede? Eller er det grått og trist?
Et miljø beskriver våre omgivelser. De fleste ønsker å leve i et godt miljø og forsøker med jevne mellomrom å forbedre sine livsvilkår innen miljøets rammer. Men mange glemmer at kroppen er avhengig av å ha et stabilt miljø, for at kroppen skal være mottakelig og få tilført det den trenger. Så hva trenger kroppen vår egentlig? Og hvorfor er det så lett å fylle riktig på bilen og "feil" på oss selv?
Riktig drivstoff
Her er det nok like mange svar som spørsmål. Men la oss først snakke om kroppens behov, som Helsedirektoratet sine kostholdsråd viser til. Kroppen vår trenger næringsstoff for å leve, slik som bilen trenger strøm/bensin/diesel. Vi har også en innebygd "motor" som trenger et visst påfyll, for å ha nok energi til å yte.
Det er seks hovedgrupper med næringsstoff. De energigivende næringsstoffene heter protein, karbohydrater og protein. Så har vi de livsnødvendige næringsstoffene som vann, mineraler og vitaminer. Generelt så er det slik at om du fyller på for lite eller feil, så kan du etter en viss tid utvikle mangelsykdom eller anemi. Med mangel på riktig påfyll så vil dessuten motoren din begynne å gå tregere og energien vil dale. Dette vil ha en direkte innvirkning på forbrenningen din. Miljøet i kroppen vil bli kaldt og forbrenningen går gradvis ned. Kroppen din vil tro at du er i nød, så den starter å lagre på fett isteden for å forbrenne det.
Helsedirektoratet sine anbefalinger til et balansert kosthold er et daglig inntak med 45-60% karbohydrater, 10-20% protein og 25-40% fett. Det er fordelingen av den såkalte makronæringen, som holder kroppen din i riktig trivsel og på riktig energinivå. Behovet ditt er ikke det samme som mitt. Aktivitetsnivå, kroppsmasse, alder, vekt etc. vil spille inn på «status». Det må gjøres en beregning av BMR og kalkulere energibehovet ditt, før du kan plassere makronæringen(fett, karbohydrater, protein) inn i kakestykket.
Hvorfor fyller vi feil på?
En sentral faktor er mangel på kunnskap. Å lese seg opp på hva som er bra og ikke i dagens «medie jungel» er krevende. Det finnes også utallige diett trender og «quick fix» oppskrifter. Så selv om vi lever i år 2022 så spiser vi det vi leser som varmt hvetebrød, slik som fanden spiser fluer i nøden. Quick fix er ikke levedyktig. Det begrenser livsgleden din å kutte vekk ulike matvarer(nei-lister/fy-lister) og redusere på makroposter som vi trenger for å ha en optimal metabolisme og hormonregulering. Det er en grunn til at 70% av jobben i en livsstilsendring ligger i kosthold. For kostholdet har en så stor innvirkning på kroppen vår. Å den innvirkningen må bevisstgjøres.
For det er mange ubevisste valg og vaner mange lever etter. Derav skjer stadig disse ubevisste påfyllene inn i gapet. Jeg opplever at mange henger igjen på 1990-tallets trend med «spis mindre og yt mer». Mange har skapt seg en frykt for å «overspise» og innta «feil» type matvarer.
Dette står i stil med at 90% av de jeg kartlegger spiser for lite mat i løpet av en dag. Jeg møter stadig på flere mennesker som går på reservetank med kald motor, med bare to dråper olje igjen i maskineriet. Likevel så er forventingene til at kroppen skal samarbeide og at «ting burde jo ha skjedd» tilstede hos samtlige. Men forventer vi at bilen vår skal gå fremover om vi fyller feil drivstoff på Esso?🧐
Nei! Men når det kommer til feil påfyll av vårt eget maskineri, så bare fortsetter vi bare på tomgang og venter på en neste mandag. For da blir alt lettere. Eller kanskje etter konfirmasjonen, påskeferien og sommerferien..og advent. Vi fortrenger kroppens signaler om mangler og dytter rundt på et tungt maskineri daglig. Isteden for å fylle riktig på kroppen og leve med god energi.
Det er så mye lettere å sette seg inn i en bil og kjøre etter riktig påfyll, enn å stå igjen på Esso hver gang du fyller feil og må dytte bilen din hjem med alle krefter du har🙂
Slutt å slit rundt på en halvtom kropp. Start med å fylle riktig på! Det er herlig å kunne møte dagene med overskudd og kjenne livsglede i alt det du gjør☀️